Artikler > Frihet

Iran en historisk kjempe, nå av betydning i Midt-Østen Afrika

Av Einar Eldøy 13.4.2024

AKTIVE IRAN: Iran med khomeinistiske grupper vil spille rolle for Israels, Palestinas, Afrikas framtid

Iran er et stort land, har nær 90 millioner innbyggere, et areal på omtrent 1.6 millioner kvadratkilometer, teokratisk styresett, store oljeinntekter, befolkningen framstår som fattig, menneskerettighetene vi anerkjenner står lavt i landet. I perioden 1951–1978 haddde de statminister Mosaddegh og fyrst Mohammad Reza Pahlavi med en sekulær styreform.

Vår nåværende Stortingspresident Masud Gharahkhani er fra Iran.

Khomeinistiske grupper er dominante i det politiske landskapet nå. Slike militante muslimske organisasjoner tar roller i Midtøsten som overskrider landegrenser og gjør situasjonen diffus. Hvor er de, hvor kommer de fra, hvem finansierer dem, hvor ligger deres sympatier.

Iran opererer sammen med sine allierte et smuglernettverk som krysser hundrevis av kilometer og minst fire grenser i et forsøk på å støtte palestinske militære som Hamas.

Khomeinismen kan være Irans måte å vise seg fram i det geopolitiske landskapet

Khomeinismen er en ideologi som bygger på prinsippene og læren til Ayatollah Khomeini. Den vektlegger en streng tolkning av islam og har som mål å etablere en islamsk republikk styrt av religiøse ledere. I Iran har khomeinismen hatt en dyp innvirkning på landets politiske landskap og har ført til fremveksten av ulike khomeinistiske grupper.

En av de mest kjente khomeinistiske gruppene er Hizbollah, som ikke skal forveksles med den libanesiske Hizbollah-bevegelsen. Iransk Hizbollah støttet aktivt Khomeinis revolusjon og spilte en viktig rolle i konsolideringen av hans styre. Denne gruppen har fortsatt å eksistere som en politisk aktør i Iran. Hizbollah betyr Guds parti.

En annen innflytelsesrik khomeinistisk gruppe er Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC). Dette er en paramilitær organisasjon som er lojal mot den øverste lederen i Iran og har stor makt i både militær og økonomisk sfære.

Iran er nå mellom revolusjon og khomeinisme

Iran eller Den islamske republikken Iran er et land med en historie som strekker seg tusenvis av år tilbake. Dets rolle i verdenshistorien har vært betydelig. I løpet av det 20. århundre gjennomgikk Iran dramatiske endringer som kulminerte i den islamske revolusjonen i 1979.

Iran - historisk stormakt så langt tilbake vi kjenner historien

Irans historie er preget av dets rolle som en av de eldste sivilisasjonene i verden. Landet har en arv som spenner over flere imperier, inkludert det persiske imperiet, som var en betydelig aktør i oldtiden. Imidlertid ble Iran på 1900-tallet et sted for stor geopolitisk interesse. Noen hevder dette har sammenheng med utviklingen av den moderne oljeindustrien.

Politiske endringer - den islamske revolusjonen

Den moderne iranske historien ble definert av politisk uro og endringer. Reza Shah Pahlavi, som kom til makten på 1920-tallet, forsøkte å modernisere landet og styrke sentralmakten. Hans sønn, Mohammad Reza Shah, ble imidlertid avsatt under den islamske revolusjonen i 1979. Denne revolusjonen ble ledet av Ayatollah Ruhollah Khomeini, som grunnla en islamsk republikk og ble landets øverste leder.

Khomeinis revolusjon var et resultat av en langvarig motstand mot det sekulære styret til Pahlavi-dynastiet og vestlig innflytelse. Revolusjonen førte til etableringen av en teokratisk regjering, hvor religiøse figurer, spesielt ayatollahene, hadde en betydelig politisk makt. Denne endringen i styringssystemet førte til opprettelsen av et politisk og sosialt miljø som ble dominert av khomeinistiske grupper.

Politikk og internasjonale relasjoner - anti Vesten

Den islamske republikken Irans politikk er preget av ideologisk konservatisme og khomeinistiske prinsipper. Landets øverste leder er den mektigste politiske figuren, og det er han som bestemmer Irans overordnede politikk og retning. Det politiske systemet har også en valgt president, men denne stillingen har begrenset makt sammenlignet med den øverste lederen.

Irans forhold til resten av verden har vært preget av spenninger og konflikter. Landets motstand mot vestlige innflytelse og konfrontasjon med USA har vært en konstant kilde til uro. Irans nukleære program har også ført til internasjonale bekymringer, og avtalen kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) ble inngått i 2015 for å begrense Irans nukleære aktiviteter.

Samfunn rikt på klassisk kultur

Irans kultur er rik og variert, og landet har en lang historie med kunst, litteratur, musikk og arkitektur. Persisk litteratur, med klassiske verker som Shahnameh og dikt av Rumi og Hafez, har hatt en betydelig innvirkning på verdenslitteraturen. Iransk musikk, som tar i bruk instrumenter som santur og tar, er også kjent for sin skjønnhet og kompleksitet.

Samfunnet i Iran er preget av kulturell og etnisk mangfold. Persere utgjør flertallet av befolkningen, men det er også betydelige minoriteter som azerbaijanere, kurdere, arabere og baluchere. Religion spiller en sentral rolle i iransk samfunnsliv, og sjia-islam er den dominerende trosretningen. Moskeer og religiøse seremonier er viktige deler av iransk kultur.

Økonomi og utfordringer

Irans økonomi har møtt betydelige utfordringer, inkludert internasjonale sanksjoner som har påvirket landets evne til å drive internasjonal handel. Landets økonomi er avhengig av oljeeksport, og svingende oljepriser har ført til økonomisk usikkerhet. Inflasjon, arbeidsledighet og økonomisk ulikhet er andre økonomiske utfordringer som landet står overfor.

Vårt forhold til Iran bør utvikles gjennom dialog: Møt dem og snakk med dem

Iran er et land med en rik historie og kultur, men det har også opplevd store politiske og sosiale endringer i løpet av det 20. århundre. Den islamske revolusjonen i 1979 førte til opprettelsen av en teokratisk republikk som har vært preget av khomeinistiske prinsipper. Khomeinismen har fortsatt å forme landets politiske landskap og forholdet til resten av verden. Samtidig står Iran overfor en rekke utfordringer, både økonomiske og politiske, som vil fortsette å forme landets fremtid.

Photo by Alireza Rabie Moghadam