Artikler > Frihet

Straussianerne er en skjult aggressiv kraft i USAs politikk (3)

Av Einar Eldøy 7.4.2024

Straussianerne bidrar med premisser og trusselutvikling i amerikansk politikk

De er steinharde og konsekvente, og hever seg over alle andre i hele verden. Hauker og neocons: Strausianerne er en maktfaktor i amerikansk politikk. Det sies at straussianerne er de flinkeste i verden til å fabrikere trusler som folk kan finne på å tro på. De fabrikerte truslene deres er grunnlaget for det amerikanske samfunnet, og spesielt utenrikspolitikken.

Påstand: De har fått æren/skylden for å skape den kalde krigen og nå styrer de utviklingen av USAs forhold til Kina og krigene i Ukraina og Israel.. Å forsvare USAs hegemoni i verden basert på strausianske teser er grunnlaget. De kan med rette kalles hauker med sin konsekvente aggressivitet. De er konsekvent mot enhver våpen-nedrustning på amerikansk side. Amerikansk moral gjelder og de onde skal bort.

Straussianeren Paul Wolfowitz utarbeidet da han var amerikansk assisterende forsvarsminister en USA som "verdens herre" doktrine. Den går ut på å at, for å forbli verdens herrer, må USA gjøre alt i sin makt for å forhindre fremveksten av en ny rival. USA har startet med EU som nå er under full controll av USA.

Strausianernes prinsipper utviklet av Leo Strauss

Strausianerne, eller Straussianerne, er tilhengere og studenter av den tysk-amerikanske politiske filosofen Leo Strauss (1899–1973) og hans tilnærming til politisk filosofi. Leo Strauss er kjent for sin dyptgående tolkning av klassiske politiske tekster. Nevnt er Platon, Aristoteles, Maimonides og Machiavelli. Strausianerne har hatt en betydelig innflytelse på amerikansk politikk og intellektuell debatt, spesielt innenfor konservativ og neo-konservativ tenkning.

Historien om Leo Strauss

Leo Strauss var en jødisk-tysk filosof som flyktet fra nazistene og emigrerte til USA på 1930-tallet. Han underviste ved forskjellige universiteter, inkludert University of Chicago, der han hadde en betydelig innflytelse på en rekke intellektuelle.

Leo Strauss underviste en rekke fremtredende intellektuelle som senere ble Strausianere. Nevnes kan Allan Bloom, Harry V. Jaffa, Walter Berns. De hadde senere stor innflytelse på amerikansk politisk filosofi og konservativ tenkning på midten av det 20. århundre.

Innflytelse på grunnlaget for amerikansk politikk

Strausianernes innflytelse har vært mest merkbar innenfor den amerikanske konservative bevegelsen og blant neo-konservative tenkere. Deres betoning av naturrett, kritikk av relativisme og troen på at klassiske tekster kan gi innsikt i politisk filosofi, har påvirket debatten om amerikansk politikk, utenrikspolitikk og utdanning.

Det er flere varianter av strausianismen, og diskusjoner og debatter om tolkninger og anvendelser av Strauss sitt arbeid fortsetter å forme den intellektuelle verdenen i USA.

Sammenfatning av de straussianske ideer relatert til amerikansk utenrikspolitikk

  • Naturlig rett og moralsk klarhet: Strausianere legger vekt på ideen om naturrett, som er basert på troen på objektive moralske sannheter som kan være veiledende for politiske beslutninger. De hevder at USA bør handle i tråd med disse moralske prinsippene i utenrikspolitikken.

  • Moralens betydning i internasjonale forhold: Strausianere argumenterer for at moralske hensyn bør være en viktig del av utenrikspolitikken. Dette kan inkludere støtte til demokrati, menneskerettigheter og rettferdighet på den globale scenen.

  • Kritikk av relativisme: Strausianere er sterke kritikere av moralrelativisme og hevder at det er viktig å opprettholde moralsk klarhet i utenrikspolitikken, selv om det betyr å konfrontere onde regimer og ideologier.

  • Varsomhet og realisme: Samtidig som de vektlegger moralske hensyn, erkjenner strausianere realitetene i internasjonale forhold. De kan støtte bruken av makt når det er nødvendig for å beskytte amerikanske interesser og verdier.

  • Tolkning av klassiske tekster: Strausianere benytter ofte metoden for eksoterisk og esoterisk lesning når de tolker klassiske tekster for å finne innsikt i politisk filosofi og etikk. Dette kan gi dem en dypere forståelse av politikk og internasjonale forhold.

Amerikansk politikk har ingen ideer om sosialisme, kommunisme, høyre, venstre politikk. Fri kapitalisme er grunnlaget og våre kjente politiske ideer er uten interesse. Dette tar de med seg ut i geopolitikken. Det er viktig å merke seg at strausianisme er en kompleks filosofisk tilnærming til praktisk politikk. Strausianere omtaler nøyaktig disse ideene og har gjort dem til en del av basisen for USAs politikk i verden - USA som verdens herre.

Den konkrete anvendelsen av disse prinsippene har faste grunntanker

Strausianernes innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk er et omdiskutert emne, og det er forskjellige meninger om omfanget av deres innvirkning på politikkutforming. Det har vært spekulasjoner om at noen av de siste amerikanske presidentene og deres administrasjoner har hatt innflytelse fra strausianere, spesielt innenfor neo-konservativ politikk. Et av de mest kjente eksemplene er forholdet mellom neo-konservative som Paul Wolfowitz og president George W. Bush.

Paul Wolfowitz var nestleder for forsvarsdepartementet under George H.W. Bush-administrasjonen og senere nestleder for Verdensbanken. Han ble en fremtredende stemme og hadde sterke bånd til Richard Perle og Donald Rumsfeld.

Husk begrepet strausianer og amerikanske verdier ute i verden

Strausianismen er kjernen i amerikansk politikk: En konsekvens er at amerikanerne ikke liker de som tenker og handler annerledes enn dem.

Spekulasjonene om innflytelse har ikke nødvendigvis betydd at en president eller administrasjon har vedtatt strausianiske ideer i sin helhet. Politikk er ofte et resultat av en rekke påvirkninger, og presidentene selv kan ha forskjellige filosofiske tilnærminger og kilder til inspirasjon. Den strausianske innflytelsen er et omdiskutert og kontroversielt emne. Husk bare hovedideene - men det kan stikke dypere enn vi aner. Amerikansk politikk og nasjonal sikkerhetsstrategi er basert på akkurat de strausianske verdier.

Photo by August de Richelieu