Betydelig miljørisiko for villfisk fra oppdrettsanlegg

Risiko er en tenkt tilstand, det er noe som muligens kan skje, men det er ikke sikkert at det skjer. Risiko bør alltid vurderes med omtanke og fagkunnskap.

Havforskningsinstituttets (HI) har et prosjekt SalCod-prosjekt der de vurderer hvordan lakseoppdrett påvirker ville torskebestander langs kysten i Nord-Norge. De mener miljøbelastningen fra oppdrett må være liten, og at vi må skaffe oss kunnskap om hvordan akvakultur påvirker ville fiskebestander langs kysten.

De antatt største risikofaktorene når det gjelder påvirkning fra lakseoppdrett til villfisk

• Spillfôr: Mindre byttefisk og kunstig lys kan få torsken til å søke seg mot anleggene. Det slippes trolig ut 60.000-100.000 tonn spillfôr fra anlegg hvert år, noe som gjør at flere typer villfisk kan samle seg rundt anlegg, og som kan endre sammensetningen i økosystemene.

• Ernæring: Det er andre fettsyresammensetninger i fiskefôr i oppdrett, som for det meste er laget av plantebaserte ingredienser, enn det torsken naturlig spiser.

• Vekst: Bedre tilgang på mat, på grunn av spillfôr rundt anlegg, kan gjøre at torsk vokser fortere.

• Eksponering for kjemikalier: Kjemikalier fra avlusning og notimpregnering kan lekke ut i torskens miljø.

• Tilgjengelige byttedyr: Økosystem i nærheten av anlegg kan bli påvirket av utslipp, slik at mattilgangen kan bli endret.

• Bråk, utslipp og aktivitet kan skremme torsk vekk fra anlegg.

• Smitte: Om villfisk samler seg rundt oppdrettsanlegg, blir det flere kontaktpunkter både mellom oppdrettsfisk og villfisk – og mellom ulike arter av villfisk som samler seg der. Risiko for smitte av virus, bakterier og parasitter øker når individtettheten øker.

Se hele artikkelen fra iLaks om miljørisiko for villfisk her:

Bilde Pexels The lazy artist .